Solen skinner fra en himmel så blå, snøen trekker seg sammen som en nypresset
julesylte og fuglene kviterer for å bekrefte første tegn på vår, og dette var faktisk i går.

Jeg klatret i skyggen på vei til topp, og da jeg omsider kom opp, var tiden
inne for å ta en kopp,  ja selvsagt en kakaokopp, med kremtopp.

Hei å hopp, nå skal jeg ut å lete etter en ny topp, uansett om det blir
med eller uten kopp, sier jeg ikke stopp, jeg vil bestige neste topp.

…må solen gå ned, men det er bare hos oss,
hos andre står den opp. En ny kveld har startet her
og en ny dag har startet der.

…har gull i munn…

Jeg kan ikke kjøpe perler til hver en mor,
jeg kan ikke gi hjerter til hver og en,
uansett hvor de bor. Men jeg kan dele
et bilde av Moder Jords egen perlemor
og gratulere dere med dagen på selveste
kjærlighetens dag.  Ha en fin aften, både mor og far.

 Ord fra Rune 

(Bildet er hentet i arkivet fra 2008)

…som fanget meg først, etterpå fanget jeg den…

Endelig en solnedgang med litt farger i. Så langt i år har det vært lenge mellom hver fargede solnedgang.
Men når det først dukker opp får man nyte det

Lørdag er det på nytt fullmåne. Dette bildet ble tatt i natt og viser 95% av månen.
Tenkte det var best å sikre seg et bilde av den siden det var klarvær i natt.
Litt rart å tenke på at månen faktisk er ca 384.000 kilometer over hodet vårt.

…har jeg ikke tatt bilde av, men en soloppgang ved kysten. Det fikk meg til å tenke
på noe jeg en gang leste: “Hvilken verdi har skjønnhet, hvis den ikke kan sees?”

Og det er i grunn noen sanne ord, for hvor fort gjort er det ikke å overse de små ting
som i seg selv er ganske store. Så se deg omkring, og ta det til deg, det er skjønnhet i alt…