Toppen er nådd

 

Solen skinner fra en himmel så blå, snøen trekker seg sammen som en nypresset
julesylte og fuglene kviterer for å bekrefte første tegn på vår, og dette var faktisk i går.

Jeg klatret i skyggen på vei til topp, og da jeg omsider kom opp, var tiden
inne for å ta en kopp,  ja selvsagt en kakaokopp, med kremtopp.

Hei å hopp, nå skal jeg ut å lete etter en ny topp, uansett om det blir
med eller uten kopp, sier jeg ikke stopp, jeg vil bestige neste topp.

 

 

 

I skyggens dal

 

  I skyggens dal bor angsten.
I skyggens dal bor depresjonen.
I skyggens dal bor alt det triste.
I skyggens dal gjemmer de seg
fra alt og alle.
De tror ingen ser,
de tror ingen forstår
– men de skulle bare visst
at vi så dette i går.

Mange tar avstand i frykt og usikkerhet,
de kan ikke vite hva,
de kan ikke vite hvordan.
De kan ikke forstå
uten at noen forteller dem
hva dette er.
For når bryr man seg med
og når bryr man seg om?
Hvor går grensen i skyggens dal?

Er det lys, er det håp. 

Ord fra Rune