Arkivet for kategorien: ‘Ord til bilde’

For noen er natten mørk,
for noen er natten lys.

For noen er natten fin,
for noen er natten trist.

For noen er natten
bare en natt…

__

Ord av Rune

Kjære bloggvenner, i tradisjon tro må jeg legge ut et bilde i år også på den siste dagen i året. 2011 har ikke medført så mye blogging for min del, men jeg håper 2012 bringer med seg mer blogging og hyggelige bloggrunder. Ønsker deg og dine et fantastisk flott nytt år og en herlig aften. Ta i mot det nye året med de nye mulighetene det byr på med åpne armer.

Tusen takk for alle de hyggelige kommentarer og vennlige ord som har tikket inn i året som snart er over.

Godt nytt år

Dens siste sang var sunget,
dens siste flytur var tatt.
Alt som skjedde er bare antatt,
men det vinduet burde ikke vært der
i det hele tatt, det er like sikkert
som dag og natt.

En tåre trillet fra fuglens øyne i det dens siste sukk ble tatt.

Farvel

Som innestengte følelser satt den fast på skjæret før solen kom og varmet den opp til intet som før. Hvor ble den av? Fra intet til mye og tilbake til intet, på kort tid, som likevel kan føles som en evighet når man sitter på kanten og gleder seg over å høre vannet sildre på nytt langs strandens linje og kjenne lukten fra tang og tare.

Noe må gå for at annet skal komme til, livet er en like forunderlig ting som isen som kommer med kulden og går med solen, vandrer i et spekter av nyanser i skygger og farger, så rik, så stor, men enda så fattig og sår.

Endelig er det vår!

Ord av Rune

Livet svever mellom farger og gråtoner, noen vingeslag er lettere enn andre, det å vite at det alltid er håp, gjør vingeslagene langt smidigere.

Man flakser av sted uten å vite hvor ferden vil gå, opp eller ned eller tilbake til start. Der hvor man en dag var helt på topp som føltes som en evighet i sfærens mange toner og nyanser. Mange mil med tanker og følelser er stadig på vingene som kan føles tunge når man sitter ved vannkanten og lufter dem som skarven.

Sildrende vann er som terapi for å holde liv. Naturen holder på snøen og kulden ligger som en brems i drømmen om å kunne fly inn i en varmesone og nyte freden og fylle sitt eget ego med sjel fra vårens duft. I løpet av noen få vingeslag, er jo våren her og livet starter for mange på nytt. Jeg ønsker at mine vinger kan gjenfødes som den nydeligste lille, første spire av året. Jeg vil fly rundt og se våren bli til, lære av den og være en del av den i en jevn, voksende fargekurve som bringer glede og mening.

Inntil så skjer, flyr jeg her på tomgang og leter. Og leter. Venter og venter. En dag. Snart…

Ord av Rune

Så var tiden kommet for å legge ut årets siste post på Bildebloggen, 2011 står for døren. Vil takke hver og en av dere for alle de rosende ord i supre kommentarer, hyggelige meldinger og e-poster som jeg har fått av dere i 2010. Hver og en av dere er en stor motivasjon, inspirasjon og en stor glede for meg, både i kommentarer og med alle de flotte bildene og kloke ord dere selv deler via deres blogger.

Jeg gleder meg til å ta fatt på 2011, måtte det året bli minst like fargerikt som himmelen i bildet over.

Med disse ord ønsker jeg dere alle et riktig godt nytt år, takk for 2010

 Happy new year everyone   

Gledens dør blir tristhetens bør når noen dør,
dette er en dør med mening og motgang.

Tristhet og glede, samlet bak én dør.
Noen vies, døpes og konfirmeres,
mens andre dør, dog ikke
bak samme dør.

Men et siste farvel tas der,
før sjelen slippes fri…

Dette er vår hilsen
til våre som er satt fri!

 Ord av Rune

…like pen og hvit som snøen på land.
Fjærene pusses, vinteren har kommet,
de går snart på land.
Tjernet tetter seg til med is
og det blir lenge til de igjen kan
drikke av dette vann og dykke
etter dagens vegetardelikatesse.

Ord av Rune

Livbøyen fra Tryg ble for første gang hengt opp i Norge i 1952.
Pr i dag er det ca 32000 livbøyer å finne langs små og store vann i Norge.

Langt eller kort, det er uansett der ute…

Et lite miljøvers…

Der ute
Utenfor fjellet finnes et annet land,
men akkurat her ser jeg ikke det grann.
Jo, jeg ser vann, som fort kan bli preget
av tidens tann, hvis vi ikke passer på litte’grann.
Båter suser av sted, kjører på land, lekker olje
så godt de bare kan. Vårt hav har ingen verdi
hvis vi ikke passer på bare fordi, ellers er vi uten framti’.
Uten framti’ trenger vi ikke vann, for da flyr vi alle over land.

Ja, det var noe sånt jeg fikk for meg der jeg stod og grublet litte’grann.

Denne var kanskje ikke dyp eller vid, men jeg hadde så veldig god tid…

Ord av Rune