Fotoutfordring

 

fototagging

Jeg ble utfordret av Neglecta til å åpne mappe nr seks, og ta fram bilde nr seks i den mappen. Ikke at det kom som et sjokk kanskje, men der dukket det opp et himmelbilde som ble knipset 9. januar ved Skoger, i himmelretning mot Sande i Vestfold. Fototuren startet rett før bildet ble tatt, formålet var nettopp å ta bilde av soloppgangen. Og visst ble det mange bilder den morgenen som ellers når man er på fototur, så flaks for meg at jeg er flink til å rydde og slette bilder som ikke er helt i tråd med egne ønsker. Har lagt ut et par bilder som er nokså likt som dette, men hva gjør man ikke for en utfordring. 🙂 Så mye mer er det kanskje ikke å si om det, annet enn at jeg utfordrer seks nye til å rote i arkivet. Og skulle dere utvalgte ikke orke eller gidde så forstår jeg det godt, men artig var det lell 🙂

De utvalgte ble da som følger:

1.       Ståles Safaris

2.       Morten Pedersen – Photo Dv

3.       Thomas Karlsen

4.       Ivar Ivrig

5.       Ivar – Bluviews

6.       Anne Sophie – Ordinary Oslo

 

 

 

Månen – Luna

 

luna

På grunn av små variasjoner av banen rundt Jorden kan vi bare se omtrent 59 % av månen. Så månen har faktisk en side vi ikke kan se her fra Jordens overflate. Det har vært mang en diskusjon og årlange forskninger på hvordan månen egentlig ble til, men det som imidlertid nå i vår tid ser ut til å stemme ”best” ut fra dagens forskningsresultater, er at to planeter kolliderte i solsystemet for ca fire og en halv milliard år siden. Den ene menes å være Jorden, og den andre ble da til månen. Visstnok skal det da i smellet ha vært starten på Jordens opprinnelse – Jorden sprutet ut mengder med flytende masse som på grunn av gravitasjonskraften skal ha samlet seg i bane rundt Jorden og dannet månen over tid.  Avstanden fra Jordens overflate og opp til månen er ca 38 4000 kilometer. Så om oldtidens meninger om at månen døde hver natt, eller at solen jaget månen bort, vites ikke med sikkerhet, men det er store antagelser om at dette er feil. Steinprøver som ble hentet fra Apolloferdene i 1969 – 72 viser at månen har mange likhetstrekk i den kjemiske sammensettningen som Jorden, så hvem vet, kanskje er månen en del av Jordens “avfall”.

Måneformørkelser forårsakes av at Jordens skygge treffer månen. På grunn av at Jorden og Jordens skygge er langt større enn månen, varer måneformørkelsen lenge, gjerne opp mot fire timer. 21. februar 2008 varte formørkelse i tre timer og tjuesyv minutter. De neste formørkelsene vil vi se 9. februar 2009 og 21. desember 2010.

 

 

Rosa flybensin?

De aller fleste har vel en eller annen gang opplevd å se eksosstriper etter et fly høyt der oppe, disse kondensstripene dannes hvis luften oppe i atmosfæren er veldig kald. Kondensen og partiklene som flymotorene gir fra seg via eksosutslipp fryser til is, og danner falske Cirrusskyer. Kondensstripene er også en form for værvarsel hvor enn rart dette måte høres ut, men saken er at hvis kondensstripen blir hengende lenge er dette et sikkert tegn på at det er høy luftfuktighet i atmosfæren. Det viser seg at ofte så varsler dette fuktig nedbør i nær framtid. Og endrer kondensstripen seg til å bli brede og mindre synlige kan det oftest varsle om generelt værskifte. Vi kan også se enkelte ganger at kondensstripen får et mellomrom, den blir rett og slett oppløst og omdannet til vann på grunn av oppstrømmer i atmosfæren med varmere luft.