Kategori: Fugler

Fuglebilder med og uten artsforklaringer og fakta.

Knoppsvane – Cygnus olor

  By

 

knoppsvane-hode

Knoppsvanen i voksen alder har en flott hvit fjærdrakt og er nærmest som tam å regne, da spesielt hvis den værer muligheten til å få seg en matbit. Ungfuglen har en gråere fjærdrakt med brunskjær og den har grått nebb med svart basis. Nebbets farge endrer seg med alderen og blir først lyserødt, for så å bli oransje i voksen alder. Knoppsvanens opprinnelse sies å være Asia, nærmere bestemt i steppeområdene. Knoppsvanen er en av tre slag svaner som lever i Norge, og den kan stolt bære tittelen som Danmarks nasjonalfugl. Svanens harde vingelyd når den flyr er ikke til å unngå å registrere. Den flyr alltid med langstrakt hals og hode, og gir fra seg trompetaktige lyder under flyging, og sammen med det kraftige vingesuset er den lett å dra kjensel på selv om den ikke observeres. Knoppsvanen legger 5-7 egg i starten av mai måned, de klekkes etter ca 35 dager, og livnærer seg av vannplanter og smådyr som fanges på bunnen. De trives derfor i områder med lavt vann og mye vegetasjon. Og selvsagt i områder hvor det ferdes mye mennesker som den kan gjøre seg ekstra pen for, og bomme til seg litt bakevarer fra.

knoppsvane-bak

 

 

knoppsvane-ung

Knoppsvanen i ung utgave

 

knoppsvane-junior

Og en Knoppsvane junior 🙂

 

 

 

Lavskrike – Perisoreeus infaustus

  By

 

lavskrike-002

Lavskrikas (Perisoreeus infaustus) tillitsfulle nærhet utenom hekkeperioden er spennende for enhver, dette en flott fugl å få sitte og beskue så nært som den så ofte tør komme. Lavskrikene flyr gjerne sammen flere stykker, og gir sjelden fra seg lyder i flukt. De er lettest å møte på i høyereliggende områder med gran, furu og gjerne en lett naturskog. De gjemmer mat i barksprekker og andre potensielle opplagringsplasser i trærne for å ha vinteren gjennom, i tilfelle mattilgangen blir mindre. Reirene deres er enkle og laget av kvist, de rommer som regel lavskrikas 4-5 egg i 19 dager før ungene flyr av sted ca 20 dager senere. Lavskrika livnærer seg i første omgang av insekter, smågnagere, en og annen småfugl, og som vist på bildet her går den ikke av veien for et brød til frokost.

 

 

 

Tretåspett – Three-toed woodpecker

  By

 

tretaaspett

Tretåspetten (Picoides tridactylus) har fått navn etter føttene sine, som bare har tre tær. Det er bare hannen, slik som avbildet her, som har gul isse, forøvrig den eneste i spettefamilien som har gul isse. Den hakker tverrgående, tette spor i barken som ofte kan minne om gjenger på en skrue. Det gjør den for å komme til sevje, insekter og larver i barken som den livnærer seg av i hovedsak. I hekkeperioden foretrekker den gammel granskog, men på grunn av mye hogst og vanskelige forhold kan den nøye seg med andre typer trær også, da helst bar- eller blandingsskog. Den hakker hvert år ut ny trehule, og den legger fra 3 til 4 hvite egg. Den hekker relativt fåtallig her i Sør-Norge, og er ved få tilfeller observert på vestlandet. Fra Trøndelag og nordover er den langt mer vanlig, og flesteparten av dem hekker der.

 

 

Flaggspett

  By

 

Flaggspettens (Dendrocopos major) flotte farger lyser virkelig opp sommer som vinter. Hunnfuglen har ikke den røde nakkeflekken som hannen har. Ungfuglene har rød isse med sort kant, og den røde flekken i nakken kan holde seg en stund, uavhengig om det er en hunn eller hann. Den er en kronisk hakker. Bankelyden kan vi høre på lang avstand, det samme kan man med spettens lokke-rop. Den utfører “trommevirvler” for å markere revir, og skulle den bli skremt eller usikker setter den i gang med en metallisk klang i lydene sine som da er veldig korte.

Flaggspettens klatreegenskaper er spennende å observere, den klatrer fast og bestemt mellom stoppene sine for å hakke litt. Flaggspettens hale fungerer som støtte når den klatrer i trærne, og skulle behovet for å klatre nedover et tre melde seg, så gjør den det ved å rygge. Den leter mer eller mindre konstant etter småkryp i barken og trærnes sprekker. Den livnærer seg på vinteren av frø fra kongler og frø fra bartrær. Men den tar gjerne en tur på fuglebrettet i vinterperioden, der den helst forsyner seg av nøtter, meiseboller og fleskebiter. Flaggspetten legger 4-7 egg og bruker aldri det samme hullet i treet som reirplass, hvert år deltar både hun og han i jobben med å lage nytt reirhull i treet. Ungene er klare til å se dagens lys etter 10 til 14 dager og blir flyvedyktige etter ca 25 dager. Flaggspetten holder seg stort sett i sør- og østlandet året rundt, men kan observeres lenger vest og nord i landet.

 

 

Makrellterne

  By

 

Makrellternen (Sterna hirundo) blir ofte forvekslet med rødnebbternen, det eneste som skiller dem er i korte trekk fargen på nebbet. Og med farten vi pleier å se dem søke etter mat er det fort gjort for enhver av oss å forveksle dem. Makrellternen hekker langs kysten nord til Helgelandskysten, lenger nord er den i fåtall. Det forekommer også observasjoner av hekking i innlandet og i enkelte fjellstrøk. De legger sine egg i grunne skålformede groper på sandbanker eller grusbanker, og antall egg er fra 1 til 3, som klekkes etter 21 til 22 dager. De livnærer seg i hovedsak av småfisk, men spiser også krepsdyr og andre vanninsekter. Makrellternen liker holmer og skjær når den er her i perioden fra mai til september, og er en hissig fugl som passer både reir og ”sitt område” veldig godt, ikke uvanlig så stuper de ned for å skremme og noen ganger får de inn et kakk i hodet til oss uvitende mennesker. Makrellternen overvintrer utenfor Vest-Afrika.

 

 

Fiskeørn – Pandion haliaetus

  By

 

Fiskeørnen er ikke alltid hverdagskost for alle, men har man først sett den så glemmer man det ikke med det første. Dens fiske-egenskaper er av den mer halsbrekkende arten – den stopper opp i luften og sikter seg inn på byttet sitt, før den i fritt fall stuper fra store høyder ned mot vannet, den flater ut i siste sekund og setter ned sine bein som fanger fisken med et fast grep. Fisken fanges stort sett på grunner, elver og innsjøer og er hans favorittmat nr 1.

Byr vannet på abbor, sik eller gjedde er muligheten for å observere den flere ganger på samme sted stor. Og det er virkelig spennende å se hvordan den styrter ned nesten fra intet, til den fanger sin mat med stor presisjon og flyr av sted for å nyte måltidet. Reiret bygges gjerne på fjellhyller, i toppen av store trær og småøyer ved ferskvann. Eggene ruges i ca 35 dager, og ungene trenger 9 til 10 uker før de kan forlate reiret for første gang. Reiret deres er gjerne ikke vanskelig å få øye på da det består av store greiner, noe som er forståelig med tanke på at de kan bli opptil 70 cm og veie fra 1 til 2 kilo. Fiskeørnen er i Norge fra april til september og legger fra 2 til 4 egg, mens vinteren tilbringes i Afrika.